UAEM i møte med Helse- og omsorgsdepartementet

I forkant av Verdens Helseforsamling inviterte Helse- og omsorgsdepartementet til et møte 09.05.18 for innspill fra sivilsamfunnet. UAEM, sammen med Changemaker og med støtte fra Norsk medisinstudentforening, ba de norske delegatene til WHA om å støtte arbeidet for tilgang til medisiner. Les vårt innspill her.

32149490_10156576740550921_5812215307070078976_n
Fra venstre: Karoline Hasle Einang (Changemaker), Emma Lengle (Nmf og MedHum), Solveig Brochmann (UAEM) og Johanne Ligaard (UAEM)
Kjære helseminsiter Bent Høie

De siste årene har dyre medisiner blitt et aktuelt tema i Norge. Prisen på medisiner for spinal muskelatrofi og visse kreftformer er så høy at bruken rasjoneres. Du har selv kommentert i media at legemiddelselskapene setter uetisk høye priser.

Selv om dette er et relativt nytt problem i Norge, har manglende tilgang på medisiner på grunn av høye priser lenge hatt alvorlige følger i andre deler av verden. WHO har anslått at 10 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer det finnes behandling for.

I WHO er manglende tilgang på medisiner behandlet gjennom en rekke rapporter fra ulike arbeidsgrupper. Disse prosessene har pågått helt siden 2006, men fremgangen er skuffende langsom, blant annet på grunn av press fra legemiddelindustrien.

Vi er bekymret for utviklingen. Dagens system for forskning og utvikling av legemidler setter profitt fremfor behov. Uten endring vil prisene fortsette å øke, mens forskning på viktige områder uteblir. Dette kommer også til å ramme Norge, for eksempel gjennom mangel på nye antibiotika mot resistente bakterier.

For å løse dette er vi avhengige av et internasjonalt samarbeid. Under agendapunkt 11.5 (Addressing the global shortage of, and access to, medicines and vaccines) har en gruppe land gått sammen om en oppfordring til utarbeidelse av en “roadmap report”, en handlingsplan for WHOs arbeid for tilgang til medisiner og vaksiner i perioden 2019-2023. Vi ber Norges delegater til WHA om å støtte forslaget og ta til orde for en ambisiøs handlingsplan som bygger på anbefalingene fra CEWG og UNHLP. En slik handlingsplan må inneholde en løsning for varig finansiering og koordinering av forskning og utvikling på neglisjerte områder. Forskningen må baseres på prinsipper om gjennomsiktighet og deling av resultater. Et avgjørende prinsipp er også at forskningen bygges på alternative finansieringsmekanismer, slik at prisen på sluttproduktet ikke gis av utviklingskostnadene og dermed at den medisinske teknologien blir tilgjengelig for dem som har behov for det.

Norge er allerede en viktig bidragsyter til ulike prosjekter innen global helse. Det gir oss en unik posisjon til å ta en ledende rolle i WHA for et koordinert, internasjonalt samarbeid for å fremme en mer rettferdig modell for utvikling av medisiner. Med støtte fra Norge vil flere land følge med. Vi har ikke råd til å vente lenger.

Vennlig hilsen

Universities Allied for Essential Medicines og Changemaker, med støtte fra Norsk medisinstudentforening

UAEMS VELGERGUIDE 2017

TRYKK HER FOR UAEMS VELGERGUIDE

Vi har spurt partiene hva de mener om en rekke spørsmål som gjelder tilgang til medisiner. Høye priser utgjør en barriere for tilgang til medisiner for pasienter både i Norge og i resten av verden. I Norge har debatten blitt aktuell i forhandlingene mellom staten og Legemiddelselskapet Roche om prisen på kreftlegemiddelet Kadcyla. Staten ville i første omgang ikke betale for Kadcyla grunnet for høy pris, noe som førte til at pasienter ikke fikk tilgang til medisin de kunne ha nytte av.

Nylig innførte man hemmelige legemiddelpriser i Norge. Hvor mye medisinene koster, vet vi altså ikke. UAEM er ikke alene om å mene at det bør være åpenhet om legemiddelpriser og at dette er avgjørende for at vi skal kunne ha tillit til våre politikere og til vårt offentlige helsevesen.

Størstedelen av norsk forskning på legemidler finansieres med offentlige midler. UAEM mener at medisiner som er utviklet fra slik forskning bør komme alle til gode og at universitetene og forskningsinstitusjonene ved videreføring av sine oppfinnelser må stille strenge krav til industrien om å sette rettferdige og tilgjengelige priser

I lav – og mellominntektsland har dyre medisinpriser vært et problem lenge. Millioner av mennesker i disse landene dør hvert år av sykdommer det finnes behandling for på grunn av manglende tilgang. Det er ikke rettferdig at store deler av verdens befolkning ikke skal få ta del i den fremgangen verden har sett innen medisinsk teknologi  de siste tiårene. Det er helt nødvendig med en revurdering av dagens system.

Undersøkelser viser at 9 av 10 farmasøytiske selskaper bruker mer penger på markedsføring enn på forskning. Legemiddelindustrien tar mye mer betalt for medisiner enn hva kostnader for utvikling og produksjon skulle tilsi. I 2016 var legemiddelindustrien industrien i verden med størst profitt! Noe av årsaken til dette er patentlovgivningen.

Legemiddelselskapers patenter på legemidler gjelder i utgangspunktet i 20 år og gir dem enerett på produksjon og salg. Uten konkurranse kan selskapene sette så høye priser de ønsker. Et eksempel er Gileads Hepatitt C-medikament som fikk en pris på rundt en halv million kroner. Innovasjon skal absolutt belønnes, men kan man forsvare at liv går tapt pga. profitt og hemmelighold?

Det er anslått at 90% av ressursene til forskning og utvikling på nye medisiner går til forskning på sykdommer som rammer kun 10% av verdens befolkning. Felles for de 10 % er at de har sykdommer som rammer mennesker i land med stor kjøpekraft. Å utvikle medisin mot sykdommer som rammer fattige mennesker utgjør ikke et lukrativt marked for selskapene å investere i. De har for mye å tape sammenliknet med hva de kan få igjen. Et eksempel på dette er vaksinen mot Ebola, som først ble ferdig utviklet da sykdommen ble en trussel for vesten.

UAEM ønsker å sette menneskers liv foran profitt Er det riktig at en industri skal profittere i voldsomme summer, mens mennesker dør av manglende tilgang på medisiner? Og er det riktig at vi som skattebetalere ikke får vite hvor mye vi betaler for legemidler eller at vi må betale skyhøye summer for legemidler våre skattepenger i første omgang har bidratt til å utvikle?

Vi har stilt partiene til veggs og bedt dem om å ta standpunkt til noe av det vi mener burde være norsk politikk for å sikre tilgang til medisiner for den norske – og verdens, befolkning. Dagens situasjon er uholdbar og det er på tide at politikerne tar ansvar. Hva partiene har svart kan du lese her!


Godt valg!