UAEMS VELGERGUIDE 2017

TRYKK HER FOR UAEMS VELGERGUIDE

Vi har spurt partiene hva de mener om en rekke spørsmål som gjelder tilgang til medisiner. Høye priser utgjør en barriere for tilgang til medisiner for pasienter både i Norge og i resten av verden. I Norge har debatten blitt aktuell i forhandlingene mellom staten og Legemiddelselskapet Roche om prisen på kreftlegemiddelet Kadcyla. Staten ville i første omgang ikke betale for Kadcyla grunnet for høy pris, noe som førte til at pasienter ikke fikk tilgang til medisin de kunne ha nytte av.

Nylig innførte man hemmelige legemiddelpriser i Norge. Hvor mye medisinene koster, vet vi altså ikke. UAEM er ikke alene om å mene at det bør være åpenhet om legemiddelpriser og at dette er avgjørende for at vi skal kunne ha tillit til våre politikere og til vårt offentlige helsevesen.

Størstedelen av norsk forskning på legemidler finansieres med offentlige midler. UAEM mener at medisiner som er utviklet fra slik forskning bør komme alle til gode og at universitetene og forskningsinstitusjonene ved videreføring av sine oppfinnelser må stille strenge krav til industrien om å sette rettferdige og tilgjengelige priser

I lav – og mellominntektsland har dyre medisinpriser vært et problem lenge. Millioner av mennesker i disse landene dør hvert år av sykdommer det finnes behandling for på grunn av manglende tilgang. Det er ikke rettferdig at store deler av verdens befolkning ikke skal få ta del i den fremgangen verden har sett innen medisinsk teknologi  de siste tiårene. Det er helt nødvendig med en revurdering av dagens system.

Undersøkelser viser at 9 av 10 farmasøytiske selskaper bruker mer penger på markedsføring enn på forskning. Legemiddelindustrien tar mye mer betalt for medisiner enn hva kostnader for utvikling og produksjon skulle tilsi. I 2016 var legemiddelindustrien industrien i verden med størst profitt! Noe av årsaken til dette er patentlovgivningen.

Legemiddelselskapers patenter på legemidler gjelder i utgangspunktet i 20 år og gir dem enerett på produksjon og salg. Uten konkurranse kan selskapene sette så høye priser de ønsker. Et eksempel er Gileads Hepatitt C-medikament som fikk en pris på rundt en halv million kroner. Innovasjon skal absolutt belønnes, men kan man forsvare at liv går tapt pga. profitt og hemmelighold?

Det er anslått at 90% av ressursene til forskning og utvikling på nye medisiner går til forskning på sykdommer som rammer kun 10% av verdens befolkning. Felles for de 10 % er at de har sykdommer som rammer mennesker i land med stor kjøpekraft. Å utvikle medisin mot sykdommer som rammer fattige mennesker utgjør ikke et lukrativt marked for selskapene å investere i. De har for mye å tape sammenliknet med hva de kan få igjen. Et eksempel på dette er vaksinen mot Ebola, som først ble ferdig utviklet da sykdommen ble en trussel for vesten.

UAEM ønsker å sette menneskers liv foran profitt Er det riktig at en industri skal profittere i voldsomme summer, mens mennesker dør av manglende tilgang på medisiner? Og er det riktig at vi som skattebetalere ikke får vite hvor mye vi betaler for legemidler eller at vi må betale skyhøye summer for legemidler våre skattepenger i første omgang har bidratt til å utvikle?

Vi har stilt partiene til veggs og bedt dem om å ta standpunkt til noe av det vi mener burde være norsk politikk for å sikre tilgang til medisiner for den norske – og verdens, befolkning. Dagens situasjon er uholdbar og det er på tide at politikerne tar ansvar. Hva partiene har svart kan du lese her!


Godt valg!